Om autisme
Autisme er en kompleks utviklingsforstyrrelse som kan påvirke hvordan barnet ditt kommuniserer, knytter seg til andre, og oppfører seg. Mange barn med autisme har utfordringer med språkutviklingen, viser lite interesse for sosialt samvær, og har vaner eller atferd som kan virke repetitive.
Uten tidlig og intensiv innsats kan det være vanskeligere for barnet å utvikle seg, og det er estimert at rundt 95 % vil trenge hjelp og støtte gjennom livet.
Antall barn som får en autismediagnose har økt betraktelig de siste 20 årene. Fra en forekomst på 0,1% på tidlig 2000-tallet, regner man i dag med en forekomst på mellom 0,6% og 1,5 -2% av populasjonen.
Med tidlig diagnose, og tilrettelagte opplæringsbetingelser, kan vi tillate oss å ha høye målsetninger. Tidlig innsats kan forbedre prognosen til det enkelte barn betraktelig, og samtidig redusere behovet for hjelp og støtte senere.
Optimisme
Det finnes gode grunner til optimisme når det gjelder små barn med autisme. I dag kan diagnosen stilles tidlig, allerede i 2-årsalderen. Dette gir oss muligheten til å innlede innsatsen når hjernen er i en fase med rask vekst, og avstanden til jevnaldrende fremdeles er liten.
Når innsatsen i tillegg er intensiv og retter søkelyset på grunnleggende sosiale ferdigheter, viser vår erfaring at barn kan oppnå betydelig utvikling. Barn som får tidlig og intensiv innsats, kan lære å forstå språk, uttrykke seg verbalt, delta i sosial lek, og dra nytte av barnehagemiljøet på lik linje med sine jevnaldrende.
Uten tidlig, målrettet og profesjonell hjelp risikerer derimot mange av barna å stagnere i sin utvikling, og noen kan til og med oppleve en tilbakegang. Med tilrettelagte betingelser, og full innsats fra alle involverte, kan de oppnå betydelige fremskritt og bli mindre avhengig av hjelp og støtte fremover. For noen vil det innebære muligheten til å få venner og begynne på en ordinær skole.
Hva skal barnet lære først?
Vi tar utgangspunkt i hva utviklingspsykologien sier om hvilke ferdigheter barn først tilegner seg. Felles oppmerksomhet og imitasjon er to sentrale grunnstener i all språklig og sosial utvikling, og er derfor to viktige hovedmål i vår opplæring. Fraværet av disse tidlige sosiale kompetansene er dessuten sentrale kjennetegn ved autisme.
De aller fleste barn med autisme kan i utgangspunktet imitere litt, men er som regel for selektive på når og hvor mye de imiterer. Vi bruker gode motivasjonsteknikker for å lære barna å bli mindre selektive, samtidig som vi gjør det mer interessant å observere og herme etter andre.
Når vi trener imitasjonsferdigheter øver vi samtidig på felles oppmerksomhet og blikkontakt, som i mange tilfeller er mangelfull og trenger å bli bedre.
Hva kan foreldrene gjøre?
Foreldrene er en viktig del av løsningen når vi igangsetter intensiv innsats. Dette fordi barnet tilbringer mesteparten av døgnets våkne timer hjemme, og kan lære mye også i denne tiden. Dersom vi jobber med barnet kun på dagtid i barnehagen, så er det fare for at innsatsen ikke blir intensiv nok slik at fremgangen begrenses.
Vi veileder foreldre i å gi opplæring til barnet hjemme, i sitt trygge, naturlige miljø. Her skal det legges til rette for læring i så mange situasjoner og aktiviteter som mulig, helst alle dager i uken.
Målet vårt er derfor å gjøre foreldrene til de beste veilederne i barnet sitt liv. Slik vi ser det, en uvurderlig investering for utviklingen fremover og for familien som helhet.
Vi anbefaler også foreldre å foreta en mage-tarmundersøkelse. Mange barn med autisme er svært selektive med hva de vil spise. Nyere forskning peker på en mulig sammenheng mellom autisme og utfordringer knyttet til fordøyelse av mat og opptak av næring. Det kan slå uheldig ut for hjernens utvikling, i en periode i livet der den utvikles og formes som mest.
Matintoleranse og mat allergier kan i dag avdekkes gjennom undersøkelser, og gi oversikt over hva barnet med fordel bør unngå å spise. Et flertall av barn med autisme har mage-tarmproblematikk som omhandler tarmflora.
